Ketogen diett virker på flere ulike måter. 

• Det øker insulinsensitiviteten slik at hjernen får brukt glukosen som er i blodet. Det vil si at det forebygger at hjernen sulter i et hav av sukker. 
• Det tilfører et ekstra drivstoff til hjernen, for psykisk stress og for mye karbohydrater kan gjøre at hjernen ikke får tak i blodsukkeret, men den kan fremdeles bruke ketoner. 
• Det reduserer lavgradig betennelse i hjernen, som er sterkt assosiert med en rekke symptomer som påvirker tanker, følelers, energi og atferd. 
• Det er på mange måter bra for energifabrikkene i cellene (mitokondriene). 
• Det stabiliserer og normaliserer signalstoffene i hjernen, som har med både søvn, humør, glede/avhengighet, og fysisk og psykisk energi å gjøre. 

Ketogen diett påvirker hjernen på mange andre måter og, og dette blir tema i Psykologisk Salong. 

Kunnskapen om sammenhengen mellom kosthold og hjerte- og karsykdom er stadig i utvikling. Den gamle hypotesen om at mettet fett i kosten i seg selv er en hovedårsak til hjerte- og karsykdom har i dag svak vitenskapelig støtte. Flere solide studier har vist at mettet fett i maten ikke kan knyttes til økt risiko.

Det som derimot ser ut til å ha en langt større negativ innvirkning, er:

• Industrielt bearbeidede vegetabilske oljer og transfett, slik som margarin og enkelte ultraprosesserede produkter.

• Høyt inntak av karbohydrater

• Kombinasjonen av mye karbohydrater, sammen med mye fett. 

• Kronisk stress og andre livsstilsfaktorer

Forskningen peker faktisk på at et ketogent kosthold har gunstige effekter for hjertet: bedre blodfettsprofiler, lavere betennelsesnivå, lavere insulin og blodsukkernivåer, og totalt sett en redusert risiko for en rekke livsstilssykdommer. - inkludert hjerte og karsykdom. 

Dette er et stort og viktig tema vi også diskuterer i Psykologisk Salong – et sted for kunnskapsdeling, undervisning og refleksjon. Her får du verktøy og informasjon slik at du selv kan ta informerte valg for din helse.

Merk: Dette er ikke individuelle behandlingsråd, men kunnskapsformidling.

. - Se disclaimer. 

Det er helt normalt å oppleve utfordringer i starten. Dessverre er kunnskapen om ketogen diett – særlig de praktiske sidene – ennå ikke godt kjent hos vanlig helsepersonell, så mange får ikke den støtten de trenger og ønsker. At dette kan tolkes som brudd på pasient og brukerrettighetsloven, er også noe jeg vil diskutere på et senere tidspunkt. 

Når kroppen går fra å bruke karbohydrater til å forbrenne fett, kan noen oppleve det som kalles “keto flu” – midlertidige plager som hodepine, energiløshet, temperaturforandringer eller magebesvær. Mer sjeldent kan man få utslett eller hjertebank. Disse reaksjonene handler om at kroppen omstiller seg til å lage energi på en annen måte, ikke om at kostholdet i seg selv er skadelig. Det kan også handle om at kroppen har måttet iverksette ulike beskyttelses-strategier mot den vanlige måten du har spist på, som nå "jobber på overtid" og dermed trenger litt tid til å normalisere seg igjen. Tiltak som å drikke litt mer vann, få i seg salt/mineraler og å trappe ned gradvis kan gjøre prosessen langt enklere.

På samme måte som ved andre livsstilsendringer kan disse abstinenssymptomer være ubehagelige – men det betyr ikke at det ikke lønner seg. Erfaring og forskning viser at et ketogent kosthold kan gi store fordeler på sikt, både for kropp og hjerne. 

I Psykologisk Salong jobber vi nettopp med å forstå og håndtere slike prosesser. Her får du kunnskap, verktøy og støtte til å mestre overgangen – også når det kjennes vanskelig.

Forskningen på ketogen diett for mental helse er både ny og flere hundre år gammel på en gang. 

Forskningen som har kommet, spesielt de siste årene, viser at man kan få svært store effekter på alvorlige lidelser i løpet av 12 uker. Samtidig som man reduserer medikamentbehandling for psykiske lidelser. 

Men, fordi ketogen diett er så potent, så bør man helt klart ta kontakt med lege som har skrevet ut medikamenter dersom man ønsker å redusere karbohydrater/leve ketogent. 

Dette er også tema i Psykologisk Salong.